Aiaiaiai! Faltan UN DÍA! Ein heil dag igjen!
Eg er sliten, glad, trist, spent, ivrig, nyskjerrig, full av følelsar, solbrent, alt på ein gong!
Dei siste to/tre vekene har gått mykje i avskjedar, det tek på! Men det er ikkje før no at det begynn å gå litt opp for meg at eg faktisk skal reise. Det er ikkje før no at det begynn å gå opp for meg at eg skal heim!
Idag kom tankane, gleden og tårene.
Eg har sagt det før, men seier det igjen, eg kjem til å sakne livet her. Når folk spør meg kva eg kjem til å sakne med Ecuador føler eg det er så lite å svare: Folka, kulturen, maten, kvardagen. Men det er igrunnen ikkje så lite som det høyres ut, for for meg er det det som gjer Ecuador til det vakre landet. Eg kjem til å sakne folk som eg ikkje har snakka med, men som seier Hei til meg kvar dag, som avis-mannen på hjørnet, og ikkje minst: portvaktene i nabolaget, gåver er allereie kjøpt til dei.
Men det skal bli godt å komme heim til alt det kjente, alle kjente. Eg gledar meg sååå til å gå ut av flyet, klemme, sjå kjente ansikt, snakke norsk, kjenne den friske havlufta, ta ferge, køyre båt, ete mors-mat osv osv. Det er masse eg gledar meg til, det er masse å sjå fram til!
Det er berre det at det er så fælt å ikkje ANE når eg møte igjen alle eg seier hade til her.
I morga er det siste heile dagen her, så startar reisa onsdag!
Eg nyt livet, eg er takknemmeleg, eg er heldig, veldig heldig!
![]() |
I dag var eg med mentoren min frå Tyskland for siste gong. Hærlig dame og hærlege ungar! |
![]() |
Det pakkast! Eg måtte innvistere i ein ny kuffert. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar